Öppet seminarium vid Score: Kristin Asdal

SEMINARIUM
Datum: torsdag 12 november 2026
Tid: 10:00 - 11:30
Plats: Score, Frescativägen 14 A, Stockholms universitet

Torsdag 12 november 2026 kl. 10.00-11.30 gästas Scores öppna seminarium av Kristin Asdal, Professor of Science and Technology Studies, TIK Centre for Technology, Innovation and Culture, University of Oslo. Varmt välkomna!

Politikkens teknologier

Jeg ble nylig spurt av en journalist som skulle gjøre en sak om arven etter Michel Foucault om hva jeg ville fremheve. For meg faller tankene da umiddelbart på hans forelesninger om «gouvernementalité»(1978), om de indirekte styringsmåtene, om «desentreringen» av staten og om blikket for det å styre som en ordnende, materiell praksis. I min forskning har jeg vært inspirert av dette, og uttrykket «politikkens teknologier» i min avhandling fra 2004 må sees i denne konteksten. Den var imidlertid like mye inspirert av Latours arbeider og den aktør-nettverk teorien som i mindre grad var opptatt av styringsteknologier som noe repressivt og disiplinerende, men mer muliggjørende og skapende, som forutsetninger for handling heller enn begrensende på handling.

Det er dermed ikke helt tilfeldig at jeg da i senere forskning i stedet har fokusert på det jeg har kalt «little tools of democracy», «tools of valuation» og nå helt i det nyere, «tools of appropriation» der jeg i det siste undersøker hvordan natur nettopp approprieres gjennom en ordning som vi på norsk kaller konsesjoner og konsesjonssystemet, men som vi bredere også kan kalle for lisenser. Det handler altså om at ulike private aktører får tilgang til natur og ressurser gjennom en konsesjon som er en (som oftest) ikke-permanent tillatelse til å operere på natur, forurense, anlegge anlegg (for eksempel for vind eller vannkraft) osv. I denne forelesningen vil jeg vise fram denne ordningen og argumentere for hvordan vi bør forstå den som en spesifikk «versjon for økonomisering» (version of economization) som fungerer som et møtepunkt mellom ulike interessenter, myndighetene og kapital. I norsk historie går ordningen helt tilbake til de såkalte «panikklovene» ved inngangen til det 20.århundre under trusselen av at utenlandsk kapital skulle kjøpe opp norske naturressurser. I innlegget skal jeg vise fram dette arrangement, argumentere for betydningen av det og hvordan vi kan forstå det (som over) økonomisk-sosiologisk. Om det blir tid skal jeg nikke så vidt også til det danske og svenske systemet som vi kan kalle for et arrangement for å håndtere natur-konflikter.

Foto: Juliana Wiklund

Senast uppdaterad: 2026-10-14

Sidansvarig: Score